PRESSEOMTALE AV AKSJONEN
Sak som sto på trykk i Østkantavisa 24. mai:
Landets oversettere protesterer mot dårlige lønnsbetingelser og manglende oppdatering av arbeidsvilkårene. Framover leveres alle oversettelser på papir.
BIRKELUNDEN: Et knippe av landets vel 550 oversettere har samlet seg i Birkelunden for å forklare hvorfor ordlyden som sier at oversettelser skal leveres i «maskinskrevet, lett leselig stand» vil tolkes bokstavelig framover. Oversetternes arbeidskontrakt har nemlig ikke blitt oppdatert siden 1972 – da skrivemaskin var vanlig.
Høyt utdannet
– Ingenting har skjedd med lønnsutviklingen. Vi må ha mer betalt for å kunne leve av yrket, sier oversetter Cecilie Winger, som har hovedfag i litteraturvitenskap og oversetter fra dansk, engelsk og svensk. Beregninger viser at gjennomsnittslønnen til en oversetter i fulltidsjobb er på 219 000 kroner. Denne har ikke blitt justert siden 2003. Med studielån etter flere års utdannelse og ekstra forsikrings- og utstyrsutgifter som frilanser, er det ikke mye.
– Vi er gjennomgående svært høyt utdannet, men potensielle oversettere skremmes bort når man ender på en årslønn på 219 000, forteller Winger, som alltid har jobbet minst 50 prosent som forlagsredaktør for å kunne overleve yrket.
Arrogante
Det er 15 år siden forrige lønnsoppgjør.
– Vi har hatt lite å slå i bordet med. Forleggerforeningen har vært suverene og viser lite respekt, sier Silje Beite Løken, som har hovedfag i nordisk litteratur og oversetter fra islandsk og engelsk. Hun har gitt seg selv et par år til for å se om hun kan leve av yrket. Hvis ikke kan hun finne en bedre betalt jobb.
– Jeg kunne hatt lektorlønn. Nå har jeg i tillegg til lav lønn, ekstra utgifter i fordi jeg er frilanser, sier hun.
Hege Hammer, som har cand. philol. med hovedfag i spansk og oversetter fra spansk, egnelsk og dansk er enig.
– En konsekvens er at flere vil slutte. Faller vi fra, kommer det kanskje unge til uten erfaring og spesialkompetanse. Det er i folk flest interesse at noen spesialiserer seg på dette. Dårlig oversetting kan ødelegge et helt forfatterskap, framholder hun.
– Nå tjener vi omtrent det samme som et avisbud, tilføyer Tommy Watz, som oversetter fra italiensk.
Gir seg ikke
Oversetterne mener det er mer penger i utgivelse av utenlandske bøker enn lønningene gjenspeiler.
– Forleggerne påstår at de taper penger på bøker, men vi vet at en del oversatte bøker håver inn penger. Forleggere kan også punge ut med flere hundre tusen kroner for en tittel de tror vil slå an, sier Hammer.
Inntil oversetterne får et lønnstilbud de kan si seg fornøyd med, vil markeringen fortsette.
– Forleggerforeningen mener det ikke er juridisk holdbart at vi leverer på papir, men vår advokat har sett over og mener vi har belegg for det vi gjør. Dette er en markering av at kontrakten ikke holder, sier Beite Løken. Oversetterne utelukker ikke at det over tid kan få konsekvenser for enkelte bokutgivelser.
– Dette er bare trinn én. Vi kan ikke røpe hva som er i trinn to, men vi har et ganske høyt kampfond. I forleggerbransjen spekulerer de i hvor høyt det er. Jeg kan bare si at det er høyere enn de tror, sier Winger.
– Bokutgivelsene kan bli utsatt. Det kan hende de skanner inn dokumentene, men det medfører veldig mye mer arbeid. Vi kan ikke se bort fra at enkelte titler er i faresonen.
Winger vil uansett understreke at aksjonen er gjort med glimt i øyet.
– Vi elsker jobben vår. Det er derfor de har kunnet holde oss på luselønning. Vi har den beste jobben i verden.
Av Kjersti Lerkerød.
---
Faktaboks: Oversetteraksjonen 2006
Disse kravene stiller oversetterne:
- Et normalhonorar på minst 244 kroner per side
- Normalkontrakten må moderniseres
- Oversetterne vil bli behandlet som seriøse utøvere av et fag
- 1000 sider regnes som et årsverk for en oversetter i full stilling
- Gunnar Larsen, Hemingway-oversetter, Dagblad-redaktør og Norsk Oversetterforenings første formann har skrevet følgende om oversetteryrket:
"Jeg tror nok at meget av ens motvilje med årene kommer av at en i alminnelighet synes at det er nokså underbetalt arbeid. Jeg har ofte regnet ut, når jeg sitter og skal gjøre en oversettelse så god jeg kan, at det ikke blir mer enn 2, høyst 3 kroner timen. Selv om ikke akkurat de kronene fra eller til spiller noen avgjørende rolle, kan en ikke undgå å bli grepet av litt uvilje mot oppgaven når en sitter og gjør åndelig kvalitetsarbeid for en betaling som en løsarbeider rynker på nesen av i dag, - det er liksom det reduserer hele oversetteryrket."
Til toppen av siden
Sak som sto på trykk i Gudbrandsdølen Dagningen 25. april:
Oversettere vil ha bedre lønn
De krever en lønnsutvikling som ellers i samfunnet, men blir ikke hørt.
Siden 1. april har norske oversettere vært i konflikt med sine oppdragsgivere, forlagene.
Av Synne Storvik
Lillehammer: - Ingen blir rik av å oversette bøker. Jeg har klart meg -- men så jobber jeg også døgnet rundt, i helger, i ferier og ellers. Hvis jeg hadde hatt barn, hadde jeg ikke hatt mulighet til å jobbe så mye, sier oversetter Morten Hansen fra Lillehammer.
Han er en av flere oversettere som er i konflikt med Den norske forleggerforening. Forhandlinger om ny normalkontrakt for oversettelser strandet for en knapp måned siden. Hansen tror konflikten kan bli langvarig -- og at det blir aksjoner i en eller annen form i tiden som kommer.
- Det kan ta måneder før partene blir enige. Lønnsutviklingen vår har stått stille siden 2003. Det vi ønsker, er en helt vanlig lønnsutvikling som ellers i samfunnet -- og det burde ikke være helt urimelig, sier Hansen.
For å klare seg økonomisk oversetter Hansen fire-fem bøker i året fra engelsk til norsk. Han har oversatt både skjønn- og faglitteratur i 11 år.
Et gjennomsnittlig oversetterårsverk med de betingelsene som gjelder i dag er 219 000 kroner i året. Han opptjener ingen pensjonspoeng hos forlagene -- ei heller feriepenger eller sykepenger.
- Vi har ingen slike tilleggsgoder, som finnes på mange arbeidsplasser.
Alt slikt må vi ordne selv. Egentlig burde vi få mer betalt enn sammenlignbare lønnmottakere, ikke mindre, sier Hansen til GD.
Anne Elligers, også fra Lillehammer, har aldri tatt sjansen på å jobbe som oversetter på heltid.
- Oversetterne står helt uten sikkerhetsnett. Jeg har aldri tatt skrittet ut for å jobbe som oversetter på heltid. Jeg har aldri toret gjøre det -- og har alltid hatt en jobb ved siden av. Men jeg har respekt for dem som våger, sier Elligers.
Kravet fra oversetterne er en økning per normalside på 36 kroner. Tilbudet fra Den norske forleggerforening er på 11 kroner. For en korrekturlest, oversatt og opprettet side får oversetterne 207 kroner. Honoraret følger konsumprisindeksen. Oversetterne mener jobben de gjør, sammenlignes med en vare.
- Jeg ser ikke håpefullt på situasjonen nå. Jeg har kontakt med skoleelever, som sier at de er interessert i yrket. Jeg synes det er hyggelig at de viser interesse, men det er vanskelig å anbefale yrket -- da det ikke er noe lønn til å leve av, sier Hansen.
Han sier det er stor avstand mellom partene -- og at konflikten kan bli langvarig.
- Det er beklagelig at det er kommet til konflikt. Vi ser at det skyldes forskjellige syn på økonomiske forhold, sier administrerende direktør Per Christian Opsahl i Den norske forleggerforening.
Han mener at tilbudet til oversetterne bedrer det totale utkommet til denne yrkesgruppen, men at motparten har valgt ikke å godta tilbudet.
Opsahl mener at bildet av lønnen er mer nyansert enn oversetterne skal ha det til.
- Det finnes flere oversettere som tjener mer enn 219 000. Det er andre faktorer enn oversetterhonoraret alene, som blant annet avtale om gjenbruk og stipender, som ikke er tatt med i deres lønnsberegning, sier Opsahl.
©Gudbrandsdølen Dagningen
Til toppen av siden |